Det startet som ett eventy , jeg fikk en valp i bursdagspresang.
Før det ,har vi bare passet hunder når det har vært behov, og behovet mitt har vært stort, tro meg , jeg er det man kan kalle "litt over middels intressert".
Har forsøkt å smitte den gleden av å bruke/trene hund , (samme hvor kaldt, vått, grått eller surt det har vært ) over på resten av familien , men de deler ikke min treningsglede der ( gudsjelov , da får jeg de for meg selv:-)
Det var så klart Balder jeg fikk , og vi kurset , tror vi ga alle ansatte i den hundeskolen bonus de årene vi gikk der. Vi tok det som var av kurs, alt fra lydighet til Freestyle og alt var like morsomt . Her gjaldt det å ikke bli veldig god i en ting ,
neida , vi skal kunne litt om alt.
Men hans store glede er sporarbeid og agility ,
så det har vi holdt oss til, og med bra resultater også.
Mira kom til oss i desember 2005 , og her skulle alt bli helt anderledes , treningsdagbok skulle vi ihverfall bruke.
Vel , det har vi ikke , men for ett arbeidsjern hun er :-)
Vi har trent , men uten boka:-) Hun elsker Freestyle og lydighet , for ikke å snakke om sporarbeid , fantastisk :-) Og på agilitybanen er hun ikke til å stoppe , hun "flyr" lavt igjennom hele banen
Og mens jeg driver med mine "hundeting" driver resten av familen med familie-ting , tror det kan bli litt mye hund til tider , men endelig har jeg fått min lidenskap inn i hus :-)
Resten av familen er :Tom f.1960 , en utrolig tålmodig mann , og hadde det ikke vært for ham, så hadde jeg ikke vært i den hunde-verdene jeg er i dag.
Og takk og lov for att han er litt "brems" til tider , ellers tror jeg vi hadde hatt mange 4-bente i huset.
Daniel f. 1994 , min yndlings-sønn , han har en utrolig kjemi med hundene , Mira forguder ham , det er jeg sikker på.
Han trener hockey og har spilt siden han gikk i 1.kasse , så det går mye tid til trening og kamper.
Hundene er sosialisert i hockey-haller og garderober og de er overlykkelige når de får være med , da vet de att det blir vaffel og masse kos .